I vietnamesisk historie har keiser Minh Mang et skremmende rykte. I 1839 fant det sted et omfattende opprør i den sørligste delen av landet, den som kalles Nam Bộ. Helt siden 16-tallet da vi finner den første Phủ her nede, en slags garnisonsby, og etter at việtene opprettet en egen stat her, Gia Định, hersket det harmoniske og tolerante forhold mellom việt, cham, khmer, immigrerte kinesere og stammefolk – og også mellom katolikker, buddhister og konfutsianere var det fred. Den nye keiseren, Gia Long, som samlet landet, som brakte de tre landsdelene under én administrasjon, satset på segregasjon. Alle fikk de hver sitt område og en viss grad av autonomi. Det er verd å legge merke til at i styret for Gia Định, var alle grupper representert. Denne tolerante politikken ble videreført av visekongen, Lê Văn Duyệt.

Med den nye keiseren, Minh Mang, kom et omslag. Han erstattet de militære guvernørene som var kjent med folk og forhold i sør, med mandariner fra nord som kom fra et lukket konfutsiansk miljø, fremmed for folkene i sør. Han satset på en systematisk ensretting av befolkningen der buddhisme og katolisisme ble forbudt. Konfutsianisme ble statsreligion. Kun vietnamesisk ble tolerert. Han gikk så langt at også klesdrakt ble påbudt. Sarong ble forbudt. Hans hårdhendte forsøk på å ensrette den heterogene befolkningen i sør, resulterte i motvilje og opprør.

Handel ble vanskeliggjort av påtvungne restriksjoner. De kinesiske handelsmennene som hadde vist seg helt nødvendige for landsdelen, ble beskyldt for svindel og åger. De amnesterte, tidligere desertører, landeveisrøver og opprørere som Lê Văn Duyệt, hadde gitt amnesti og som nå var fredelige bønder, ble kriminalisert og truet med eksil. Etter at Minh Mang hadde gått brutalt frem mot alle disse gruppene i tillegg til chăm, khmer, theravada buddhister, muslimer og katolikker, med forfølgelse og rasering av helligdommer, bryter et spontant opprør ut i sør.

Minh Mang måtte sette inn hele den keiserlige hær for å slå ned opprøret. Krigen som varte i over to år, kostet ikke bare titusenvis av liv og medførte store materielle ødeleggelser. Den skapte også en splittelse og en mistillit til keiseren, som skulle bidra til å lette Frankrikes kolonisering,